Førstehjelp ved brannskader

Det viktigste først

Rask, riktig håndtering kan begrense skadeomfanget og redusere risikoen for infeksjoner.

• Sørg først for frie luftveier, normal pust og sirkulasjon, dersom pasienten er bevisstløs.
• Kjøl det skadde området med rennende, lunkent vann (ca. 20 grader) i 20 minutter.
• Kontakt legevakt eller 1-1-3 ved omfattende annengrads forbrenninger. Ved alle tredjegrads forbrenninger, ring 1-1-3.

Ulike grader av brannskader

Brannskader behandles på samme måte uansett alvorlighetsgrad, men størrelsen på det forbrente området avgjør hvor alvorlig situasjonen er. En stor annengrads forbrenning kan være mer krevende enn en liten tredjegrads forbrenning. Ved alvorlige skader er infeksjonsfare en særlig bekymring.

Vi skiller mellom tre ulike grader brannskader:

1. Førstegrads forbrenning: Skade i det øverste hudlaget. Huden blir rød, varm og sår, men uten blemmer. Vanligvis mild og går ofte over av seg selv.
   
   
2. Andregrads forbrenning: Dypere skade i huden. Rød hud med væskefylte blemmer og betydelige smerter. Krever vurdering av lege dersom skaden er større enn noen centimeter eller sitter på utsatte steder.
   
   
3. Tredjegrads forbrenning: Hele hudlaget er brent. Huden kan være hvit, brun, svart eller læraktig, og området kan være uten smerte på grunn av nerveskade. Dette er en alvorlig tilstand som alltid krever akutt sykehusbehandling.

Grunnleggende førstehjelp

Ved brannskader er det den enkle og basale førstehjelpen som står i fokus.

• Vurdere egensikkerhet
• Varsle 1-1-3
• Vurdere pasientsikkerhet, evt flytt pasient fra sted med fortsatt eksponering for røyk/gass
• Sjekke om pasienten puster, inkl å sjekke munn og svelg for sot, brannskader og annet som ikke skal være der.
• Puster pasienten, oppretthold frie luftveier, sideleie
• Puster pasienten ikke, start HLR.
• Hold pasienten varm og trygg
• Fortsett pasientundersøkelsen, er det andre skader på resten av kroppen?

Praktiske tips ved nedkjøling

• Rennende vann sikrer jevn temperatur og hindrer oppvarming av stillestående vann.
• Sørg for at pasienten holdes varm ellers på kroppen. Lukk vinduer og dører, og foreta om mulig førstehjelpen i et rom med god temperatur, som et bad.

For mindre brannskader, for eksempel på hånden, kan det være lindrende å la området hvile i en bolle med lunkent vann utover de første 20 minuttene. Pass likevel på at personen ikke blir nedkjølt.

Tildekking av brannskader

Ved mer alvorlige skader bør området dekkes til for å hindre infeksjon.

• Bruk våte, sterile bandasjer hvis du har tilgjengelig. Pass på at de ikke tørker ut.
• Mangler du bandasjer, kan du legge plastfolie i rene strimler over skaden for å beskytte såret.

Barn og eldre er mer sårbare for brannskader. Ha lav terskel for å kontakte legevakt dersom en av disse gruppene er rammet.

Inhalasjonsskader

Inhalasjonsskader oppstår når man puster inn røyk eller gasser som irriterer eller skader luftveiene. Dette skjer oftest ved brann, men også ved eksponering for eksos, kjemikalier og gasslekkasjer i hjem, friluftsliv eller arbeid. Røyk kan inneholde en stor blanding av giftige stoffer, og varm røyk kan i tillegg gi indre brannskader. I boligbranner omkommer mange som følge av røykinhalasjon heller enn flammer.

Skadenes alvorlighetsgrad avhenger av hvor lenge man har vært eksponert og hva man har pustet inn. Rask evakuering vekk fra røyk eller gass er avgjørende.

Symptomer ved inhalasjonsskade

• Irritasjon eller svie i øyne, nese, munn, svelg eller bryst
• Hoste, heshet og økt spyttproduksjon
• Hodepine, kvalme, svimmelhet eller uro

Alvorlig forgiftning kan føre til bevissthetstap, kramper eller hjertestans.

Etterbehandling

God sårpleie forebygger infeksjon og fremmer tilheling.

• Rengjør området forsiktig daglig med mild såpe og lunkent vann.
• Bruk sterile kompresser og bandasjer for å holde såret rent og beskyttet.
• Antibakterielle salver kan benyttes ved behov.
• Ikke fjern sårskorper. De fungerer som naturlig beskyttelse.