Førstehjelp ved trafikkulykker: Trinn-for-trinn-guide

Sjansen for at du en dag kommer til et skadested etter en trafikkulykke er reell, enten som forbipasserende, førstemann på stedet eller selv involvert. I 2025 omkom 111 personer i trafikken, 24 flere enn året før. Hvis du vet hva du skal gjøre de første minuttene, kan du bidra til å redde liv og begrense omfanget av alvorlige skader.

Handlingsplan: Førstehjelperens tre hovedoppgaver ved en ulykke

Hvordan sikrer jeg ulykkesstedet for å unngå flere uhell?

Før du løper bort for å hjelpe de skadde, må du sørge for at ikke flere biler eller personer blir involvert i ulykken. Trafikksikkerhet og egensikkerhet må alltid prioriteres først.

• Bruk refleksvest: Ta alltid på deg refleksvesten med en gang du går ut av bilen. Hvis du ikke har egen, let etter refleksvester i ulykkesbilene.

• Plasser varseltrekanten korrekt: Sett ut varseltrekanten med den avstanden som trengs for at biler som kommer fra den retningen rekker å stoppe. Plasser den slik at den er synlig for møtende biler. Husk på egensikkerheten din mens du gjør dette!

• Stans trafikken og sikre plass: Hvis dere er flere på stedet, sett noen til å fysisk stoppe trafikken. Hvis trafikken skal dirigeres bør det skje etter instruks fra nødetatene. Om mulig, sørg for at det er plass for nødetatene.

• Brannforebygging: Skru av tenningen på alle involverte biler. Har du eller andre et pulverapparat tilgjengelig, sett det klart ved ulykkesbilene. Merk: Ikke spray pulver inn i motorrommet forebyggende; pulveret virker kun når det faktisk brenner.

Viktig trafikkregel for køer: Hvis du havner i en bilkø etter en trafikkulykke, må du aldri bryte ut av køen for å snu. Utrykningskjøretøyer er ofte på vei i motsatt kjørefelt, og du risikerer å sperre veien for ambulansen. Forhold deg helt rolig og bli sittende i bilen.

ABCDE-regelen ved trafikkulykker: Slik gir du førstehjelp i bil

Når stedet er sikret og 113 er varslet, må du gi livreddende førstehjelp etter den faste ABCDE-rekkefølgen. Ved bilulykker må du ta spesielle medisinske hensyn.

A – Airway (Frie luftveier med nakkeskånsom teknikk)

Ved høyhastighetsulykker er det stor fare for nakke- og ryggskader. Du skal derfor sikre luftveiene på en helt spesiell, skånsom måte:

• Rett opp hodet: Rett hodet forsiktig opp slik at pasienten ser rett frem. 

• Hold hodet stabilt: Hvis det er mulig, hold pasientens hode stabilt i denne posisjonen helt til ambulansen kommer. Unngå å flytte på pasienten med mindre det er akutt fare for brann eller eksplosjon.

B – Breathing (Sjekk pusten)

Sjekk om pasienten puster normalt mens du stabiliserer hodet.

• Hvis pasienten IKKE puster: Da må du umiddelbart ta pasienten ut av ulykkesbilen, hvis det er mulig. Start hjerte-lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. 113 vil hjelpe og gi råd om hvordan dette skal utføres i den spesifike situasjonen.

C – Circulation (Stans blødninger og hindre varmetap)

• Vurder sirkulasjon: Blek, kald og klam hud er tydelige tegn på at sirkulasjonen er påvirket.

• Stans blødninger: Livstruende blødninger må stoppes. 

D – Disability (våkenhet)

• Vurder om pasienten er våken, bevisstløs eller har nedsatt bevissthet.

• Under vurdering av disability kan det også inngå vurdering av tegn på nedsatt kognitiv evne som følge av skader.

E – Eksponering 

• Se etter skader som ikke er synlige ved første øyekast. Løsne eller klipp opp klær dersom det er nødvendig for å undersøke personen, for eksempel for å oppdage blødninger, brudd eller andre alvorlige skader.

• Dersom personen er på bakken, kan personen rulles forsiktig over på siden for å undersøke rygg og bakside. 

• Samtidig er det viktig å begrense varmetap. Dekk personen til igjen så snart undersøkelsen er gjennomført, og legg noe isolerende under dersom vedkommende ligger på bakken.

Hvilket beredskapsutstyr bør du ha i bilen?

Å ha riktig utstyr liggende i hanskerommet eller bagasjerommet gjør deg i stand til å handle raskt og redde liv.

• Røde Kors Førstehjelp Bilpakke: En komplett løsning utviklet spesielt for trafikkulykker og beredskap langs veien.

• Nødhammer med beltekutter: En uunnværlig livredder for å raskt kunne knuse bilruter eller skjære over fastlåste sikkerhetsbelter slik at skadde kan frigjøres.

• Blizzard termoteppe: Et høyeffektivt folieteppe som varmer like godt som en middels sovepose, og som beskytter mot det livstruende varmetapet som oppstår etter en ulykke.

Ofte stilte spørsmål om bilberetsskap og trafikkulykker (FAQ)

Er det påbudt å ha førstehjelpsskrin i privatbiler i Norge?

Selv om det ikke er et lovpålagt krav for private personbiler i Norge, er det en klar anbefaling fra Statens vegvesen om alltid å ha godkjent førstehjelpsutstyr tilgjengelig i bilen. For yrkesbiler gjelder imidlertid egne strenge regler fra Arbeidstilsynet om tilrettelagt førstehjelpsutstyr.

Kan jeg flytte en person som sitter skadet inne i en ulykkesbil?

Som hovedregel skal du unngå å flytte på en skadet pasient før ambulansen ankommer. De eneste unntakene er dersom det er akutt fare for eksplosjon eller brann på skadestedet, eller hvis det er helt nødvendig å flytte pasienten for å sikre frie luftveier eller utføre livreddende HLR.

Hvorfor dør så mange i trafikken hvert år?

Selv om moderne biler har blitt mye tryggere, dør fortsatt mange i trafikken (111 personer mistet livet i Norge i 2025). De vanligste årsakene er høy fart, rus, uoppmerksomhet og manglende førstehjelp de aller første minuttene før ambulansen rekker frem.

Kvalitetssikring og medisinsk autoritet

• Nasjonal statistikk og kilder: Fakta og råd på denne siden er basert på offisielle retningslinjer og statistikk fra Statens vegvesen (vegvesen.no) og Helsedirektoratet.

• Faglig kvalitetssikret av:

  • Alexander MacKenzie, Ansvarlig førstehjelp, kurs og instruktører, Røde Kors Førstehjelp AS.

  • Susanne Mathiesen Monsen, Markeds- og kommunikasjonssjef i Røde Kors Førstehjelp AS.